Kort om vin

Historie

Ifølge Bibelen så var Noah den første personen til å kultivere druedyrking å produsere vin.

Produksjon av vin vin kan spores tilbake over 6000 år før Kristus. De eldste funnene har blitt gjort i Rural fjellene i Alexandria (1). Etruskerne i Alexandria tok med seg vindyrkingen til Fønikerne i Libanon (2) (1100 f kr ) som igjen videreførte dette å tok det med seg som en handelsvare til Egypt. (2) Både Etruskerne, Fønikerne og Egypterne Handlet mye med Grekerne (3) (350 f kr). Grekerne adopterte etterhvert også kunsten å dyrke og produsere vin, noe de videreførte til Sør Italia. (4) Dette ble da starten på den moderne vinproduksjonen i Europa.

Den moderne vinproduksjonen i Europa Startet med det Romerske imperiet. For hvert landområde de la under sine føtter så plantet de druer til å produsere vin. Vin var en gigantisk handelsvare i Romertiden. Det Romerske imperiet besto i sin storhetstid av landområder forbi Tyskland og England.

Etter det romerske imperiets fall, så forsvant også mye av vinproduksjonen. Europa glir inn i den mørke middelalderen å de eneste som er igjen til å videreføre kunsten å produser vin er munkene. Munkene tok kunsten av å produsere kvalitetsvin til nye høyder. Det var stor prestisje blant de forskjellige munkeordnene å produsere den beste vinen.

Hele Vinindustrien forandret seg på starten av 1600 tallet. Mye av vinen som tidligere ble oppbevart på tønner og keramikk amforaer, ble nå lagret i glassflasker grunnet moderniseringen av glassproduksjon. Slik ble glassflasken vi kjenner idag født. Det var også på 1600 tallet at valget på lukkemekanismen til disse glassflaskene falt på kork fra barken til en helt spesiell type eik fra Portugal.

Vin hadde igjen funnet sin storhetstid i Europa på 1800 tallet. Alle de store Chateauene i Bordeaux var godt etablert, å produserte flotte viner. Burgund hadde laget fantastiske viner av pinot noir og chardonnay i flere århundrer. Champagne metoden ble oppfunnet i Champagne, å den musserende vinstilen var en realitet. I Tyskland ble det laget legendariske viner av Riesling druen. Vinproduksjonen begynte også å virkelig ta form i Italia, og flere andre steder i Europa.

Men på midten av 1800 tallet begynte det å skje flere uforklarlige hendelser i vinmarkene i Frankrike. Store mengder vinplanter døde, uten at noen hadde noen forklaring på årsaken. innen slutten av 1800 tallet var over halvparten av vinmarkene i Europa en saga blott. Vinprodusentene begynte å bli desperate. De identifisert til slutt problemet i form av et lite hittil ukjent skadedyr som ødela røttene til vinplantene. Skadedyret ved navn Phylloxera, tilhørte ikke den Europeiske naturen, men hadde kommet hit fra andre siden av havet, altså fra Nord America. Eneste løsningen på problemet var å pode Europeiske vinplanter på Amerikanske rotstokker, som kom fra en helt annen familie vinplanter. Disse rotstokkene hadde en naturlig toleranse mot Phylloxera. Dette ble redningen på et problem som var nær å utslette den Europeiske vinplante familien. Dette blir fortsatt praktisert den dag idag.

Vinplanten

Vinplanten er som alle andre planter avhenging av vann, sollys, karbondioksid og næring i jorden. Vinplanten er i utgangspunktet en ganske robust plante som tåler mye. Lar man den vokse som den vil så kan den bli ganske så enorm, på kort tid. Det er derfor viktig å beskjære planten, og bruke oppbindingsteknikker for å få mer kontroll på utfallet av veksten. Alt dette bidrar også til å få opp kvaliteten på druene.

Knoppene begynner å utvikles allerede i mars/april. I April/mai måned åpnes de, å 10 dager senere begynner bladene å vokse. Mai/juni måned foregår blomstringen. I Juli måned begynner det å danne seg små grønne kart, disse vokser seg store og fyller seg opp med sukker i hele Juli måned og deler av August. Så i August kommer skillet da fargen forandres. Den grønne kart fargen forandres til bli gulaktig og gjennomsiktig på hvitvinsdruer og blå på rødvinsdruer. Høstingen foregår som regel i September-November

Vinplanten er en klatreplante, den har ikke en stor stamme til å holde seg oppe, så den er avhenging av å holde seg fast på andre planter, trær eller gjenstander. Den Europeiske vinplanten er mest kjent under sitt latinske navn Vitis Vinifera.

Innhøstingen foregår i tidsrommet September - November. Den foregår enten for hånd eller ved hjelp av maskiner. Begge deler har fordeler og ulemper når det gjelder både kostnad og bevaring av kvalitet.

Vinproduksjon

Masseprodusert hvitvin

Rødvinsproduksjon av høyere kvalitet

Vinstiler

Konsum av vin har hatt en enorm global økning de siste par tiår. Det har endret seg fra å være et produkt som ble drukket enten lokalt, av vinkjennere og rike til å bli en stor verdens trend. Prisen på vin varierer enormt, man kan si at man får det man betaler for, men dette stemmer bare opp til et visst punkt. Man betaler også for merkenavnet, slik man gjør for alle andre merkevarer.

Man skiller mellom det man kaller Nye verden og Gamle Verden i vinbransjen.
Gamle verden er de land som har produsert vin i århundrer (noenganger årtusen). Nye verden er de land som har startet å produsere vin ganske nylig (innenfor de siste hundre år).

Gamle Verden består i hovedsak av Frankrike, Italia, Spania og Tyskland.
Nye verden består i hovedsak av Australia, New Zealand, Sør Afrika, USA, Argentina og Chile.

Produsenter fra Gamle verden har en tendens til å tviholde på tradisjoner og gamle regelverk, mens produsenter fra nye verden er gjerne mer innovative og utforskende, uten strenge regelverk å forholde seg til.

Lukt og smak

Vin er jo i utgangspunktet noe så enkelt som gjæret druesaft. Så hvorfor er det da så stor forskjell på lukt og smak?

For å kunne lettere forstå dette så kan vi starte med å dele opp aromabildet i en vin.
Man deler dette inn i tre grupper:

Primær:
Dette er særpreget til druen, alle druetyper har forskjellige dufter. Merlot har preg av plommer, Cabernet Sauvignon har preg av Solbær, Gewurstraminer lukter ofte roseblader og Riesling har ofte et floralt snev av honning osv.

Sekundær:
Disse aromaene er ikke naturlige i druen, disse kommer fra produksjonsprosessen. Gjær produserer mange forskjellige aromaer under gjæringsprosessen der det dannes alkohol i vinen. Lagring på nye fat tilfører også en del aromaer som Vanilje, kokkos, nellik, ceder osv

Tertiær:
Tertiære aromaer kommer med alderen. mange viner kommer aldri så langt, fordi kvaliteten på vinen er for lav til at den rekker å utvikle dette før den blir ødelagt. Med alder så kommer gjerne litt svakt oksidert preg av nøtter og karamell. Tørket frukt, sopp, fuktig skogbunn og lær er også vanlig.

Vin kommer i mange fargenyanser. Dette er avhenging av druetype, produksjon og lagring.
En rødvin blir oftere lysere med skjær av oransj og gult i kantene når den blir eldre, mens hvitvin blir mørkere med aldereren.