Varekunnskap Musserende vin

Kort om musserende vin

Musserende vin lages over hele verden. Råvaren er alltid drue, men drue varianten varierer fra land til land.
Først lages en vanlig vin, deretter gjøres det forskjellige tiltak for å få bobler i vinen slik at den blir musserende. Det finnes flere metoder for å få til dette, de mest vanlige er tankmetoden, den tradisjonelle metoden og karbonisering

Tankmetoden

Veldig kjent fra blant annet Prosecco produksjon.

Her lages en vanlig vin, så flyttes vinen til en trykktank der det tilsettes gjær og sukker, enten fra druesaft eller vanlig sukker. Gjæren spiser sukkeret og produserer mer alkohol og karbondioksid.
Siden vinen nå gjærer i en lukket trykktank så forsvinner ikke karbondioksiden, men den løser seg opp i vinen i form av bobler.

Etter dette så filtreres vinen og den tappes på flasker og korkes.

Den tradisjonelle metoden

Denne metoden ble opprinnelig kalt Champagnemetoden siden det er her den kommer fra. Det lages en vanlig vin som så fylles på en glassflaske. Det tilsettes så gjær og sukker i form av druesaft eller vanlig sukker nøye målt opp i flasken. Det settes på en vanlig bruskork, så lagres vinen i stativer opp ned.
I flasken så spiser gjæren opp sukkeret og produserer mer alkohol og karbondioksid. Siden flasken er lukket så forsvinner ikke karbondioksiden, men den løser seg opp i vinen i form av bobler.

Når alt av sukkeret har blitt spis opp av gjæren, så dør den å faller ned på kanten av flasken. De døde gjærcellene får ligge i flasken i opptil flere måneder og noen ganger år. Dette tilfører gjær aktige aromaer til vinen i form av brød, kjeks, toast osv. Noe Champagne er kjent for.

En kjellermester går rundt i kjelleren å snur alle flaskene forsiktig for hånd 2 ganger om dagen slik at de døde gjærcellene samler seg sakte men sikkert nederst i flaskehalsen.

Når tiden er inne for å gjøre den musserende vinen klar for salg så må først de døde gjærcellene fjernes.
Det gjøres ved at flaskene senkes ned med flaskehalsen i et isbad, slik at inneholdet med de døde gjærcellene fryser til is. Så tar kjellermesteren en vanlig brus opptrekker å jekker av korken på flasken. Da skyter trykket i flasken ut isklumpen med de døde gjærcellene.

Det fylles så på ønskelig sødme for å toppe flasken, så korkes den med en vanlig champagne kork, og legges gjerne til å hvile i opptil 6 måneder før den selges.

Døde gjærceller i en Champagneflaske

Karbonisering

Dette er den enkleste metoden der en vanlig vin tilsettes kullsyre, nesten som fra en soda stream maskin. Dette er ikke en metode som brukes til musserende av særlig kvalitet.

Viktige Vinstiler

Champagne:
Champagne lages kun på den tradisjonelle metoden, å er et produkt av et strengt regelverk og nøysomt håndverk fra vinmakerens side.

En Champagne kommer kun fra Området Champagne i Frankrike som er et vernet område. De tillatte druene for å kunne produsere Champagne er Chardonnay, Pinot Noir og Meunier.

Det vanligste er det man kaller for Non Vintage Champagne, som betyr at det gjerne er en blanding av viner fra forskjellige årganger som har blitt satt sammen for å lage "stilen" til det gitte Champagne huset. Dette sikrer også lik smak for kunden uavhenging av hvordan været har påvirket innhøstingen og kvaliteten på druene. En Non Vintage må ligge på de døde gjærcellene i minimum 15 måneder.

En vintage Champagne derimot produseres kun i veldig gode årganger. Å her vil smaken varierer fra årgang til årgang. Kravet til å ligge på de døde gjærcellene er her på 36 måneder.

Cremant:
Cremant produseres også i Frankrike, men utenfor Champagne området.

Cremant lages også kun på den tradisjonelle metoden, men druene som blir brukt varierer i henhold til område i Frankrike. Der er det også mindre strenge krav til lagring og flasketrykk i forhold til Champagne.

De største områdene er : Cremant fra Bourgogne, Cremant fra Alsace, Cremant fra Loire og Cremant fra Bordeaux.

Prosecco:

Prosecco produseres kun i et område nordøst i Italia som heter Veneto. Dette er samme område som Ripasso og Amarone blir produsert. Den vanligste metoden er å produsere Prosecco på tank metoden, men noen få produsenter bruker også tradisjonell metoden. Dette er ikke gjenspeilet i markedet globalt da det er tank metoden som hovedsakelig gjelder.
Produksjonskostnader og metode er lavere på Prosecco, noe som også gjenspeiler seg i pris og kvalitet.

Prosecco markedsfører seg selv som enkelt å forfriskende, å det har tatt verden med storm de siste årene. Prosecco kan kun lages på den lokale druen ved navn Glera.

Cava:
Cava er musserende fra Spania. Størsteparten av Cava kommer fra området Catalunia Nordøst i Spania. Men Cava kan i utgangspunktet komme fra hele Spania. Druene som blir brukt er de lokale druene Macabeo, Parellada og Xarel-Lo. Men dette er ikke et krav, å det har kommet mer Cava de seneste årene laget på internasjonale druer som Chardonnay og Pinot Noir.

Cava kan kun lages på den tradisjonelle metoden, men har kortere krav i forhold til Champagne. Unntakene her er Reserva og Gran Reserva Cava, men disse er ikke så vanlige.

Asti:
Kanskje mest kjent her hjemme gjennom den søte musserende vinen Martini Asti. Asti blir laget på druen Moscato, i området Piemonte i Italia. Mesteparten av musserende Asti er masseprodusert med mye restsødme.

Produseres kun på tank metoden.